Modum – på tur i fortid og nåtid
Hvis en ikke kjenner til sin fortid, er det vanskelig å forestille seg sin framtid.
Nettsiden har historie og natur som tema. Modum har mye og variert natur og en rik historie. Bygdas naturressurser – elg, tømmer, mineraler, malm, bergarter, vannkraft – har framfor noe preget dens utvikling fra de første menneskene slo seg ned her. Slik sett kan Modum sies å være representativ for det som har preget norsk økonomi. Samtidig har utflyttede moinger påvirket utviklingen utenfor bygda.
Nettsiden vil gi en oversikt over noe av naturmangfoldet og historien. Her er et variert plante- og dyreliv, og med enkelte eksemplarer som knapt fins andre steder i Norge. Turmulighetene er mange, det være seg til flotte utsiktspunkter eller kulturminner eller bare for å oppleve flott natur. Det var naturressurser som elg og fisk som førte de første menneskene hit. Senere har malm, mineraler, tømmer og vannkraft gjort at bygda har en lang erfaring med industriell virksomhet. Ressursutnyttelse har vært med på å utvikle og skape bygdas historie, og framfor noe er utviklingen skjedd i et vekselsforhold med omverdenen. Ved enkelte veikryss har Modum stått sentralt i landets historie, som i vikingtida og senere under industrialiseringen. Bygda rommer mye spennende historie og fortellinger, og nye oppdages stadig. Det er mye å gripe fatt, og nye bidrag vil bli lagt inn etter hvert. Bidrag er derfor velkomne.
Få bygder har så mange elver og vannfall som Modum, og denne særegenheten har antakelig gitt bygda navnet Modum. På gammelnorsk betyr moda med grunnformen modr elv. En annen tolkning viser til et annet oldnorsk ord, mod, som betyr sinnsbevegelse, vrede, raseri. Ifølge Olav Sørensen kan opphavet til bygdenavnet være «elva som styrter utfor eller fram».
Modums fosser – vann som styrter utfor
Haugfossen, Kaggefossen og Askerudfossen
Kongeørn, tiur i morgenstemning, mogop og hvite tyttebær
Heggen kirke, pukkverk Snarum Kobultverk og helleristing ved Katfos
Siste:
Flere fugler på siden Et varierende fugleliv
Modum – vikinger og jern
De første arkeologiske undersøkelsene er ferdig for sesongen. Prosjektet har fått registrert kullgroper for produksjon av trekull til jernsmeltingen på store deler av Furumo-området. Neste sesongen, når vinteren er over, vil registreringen fortsette og særlig i den nordlige delen av bygda. Samtidig vil det bli tatt dateringsprøver for å se om vi får svar på spørsmålet om hvor lenge det foregikk jernproduksjon på de ulike stedene. I løpet av høstsesongen har vi også fått kjørt georadar ved og i nærheten av Heggen, datidens maktsenter. Utover vinteren vil registrerte signaler bli tolket, det er stor spenning knyttet til hva vi eventuelt finner, men det vil ta tid.
