Modum – på tur i fortid og nåtid
Hvis en ikke kjenner til sin fortid, er det vanskelig å forestille seg sin framtid.
Nettsiden har historie og natur som tema. Modum har mye og variert natur og en rik historie. Bygdas naturressurser – elg, tømmer, mineraler, malm, bergarter, vannkraft – har framfor noe preget dens utvikling fra de første menneskene slo seg ned her. Slik sett kan Modum sies å være representativ for det som har preget norsk økonomi. Samtidig har utflyttede moinger påvirket utviklingen utenfor bygda.

Nettsiden vil gi en oversikt over noe av naturmangfoldet og historien. Her er et variert plante- og dyreliv, og med enkelte eksemplarer som knapt fins andre steder i Norge. Turmulighetene er mange, det være seg til flotte utsiktspunkter eller kulturminner eller bare for å oppleve flott natur. Det var naturressurser som elg og fisk som førte de første menneskene hit. Senere har malm, mineraler, tømmer og vannkraft gjort at bygda har en lang erfaring med industriell virksomhet. Ressursutnyttelse har vært med på å utvikle og skape bygdas historie, og framfor noe er utviklingen skjedd i et vekselsforhold med omverdenen. Ved enkelte veikryss har Modum stått sentralt i landets historie, som i vikingtida og senere under industrialiseringen. Bygda rommer mye spennende historie og fortellinger, og nye oppdages stadig. Det er mye å gripe fatt, og nye bidrag vil bli lagt inn etter hvert. Bidrag er derfor velkomne.
Få bygder har så mange elver og vannfall som Modum, og denne særegenheten har antakelig gitt bygda navnet Modum. På gammelnorsk betyr moda med grunnformen modr elv. En annen tolkning viser til et annet oldnorsk ord, mod, som betyr sinnsbevegelse, vrede, raseri.
Modums fosser – vann som styrter utfor
Haugfossen, Kaggefossen og Askerudfossen


Kongeørn, tiur i morgenstemning, mogop og hvite tyttebær



Heggen kirke, pukkverk Snarum Kobultverk og helleristing ved Katfos
Siste fra prosjektet
Undersøkelse av Heggen kirke – omtale i Bygdeposten
I en omtale av undersøkelse er det flere forhold i saken som er utelatt. Svaret laget fikk har ikke konkret behandlet søknaden med de faglige anføringer som er referert fra landets fremste eksperter på kirkebygg, men viser kun til et tidligere vedtak. Den begrunner heller ikke hvorfor det ikke kan gi tillatelse til en fullføring av forundersøkelsen, og avgjørelsen er dermed ikke fattet på et saklig grunnlag om undersøkelsene er forsvarlig eller ikke. Den er ikke realitetsbehandlet om hva en slik undersøkelse vil bety for kulturminnet.
Avslaget er begrunnet med uryddig saksbehandling. Til det kan tilføyes at fellesrådets vedtak av 21.11.2023 ikke er lett tilgjengelig for utenforstående, selv om det er tilgjengelig på kirkens hjemmeside. På Modum kirkelige fellesråd – Modum menighet er det ingen temaer eller søkefelt som uten videre som informerer om dette vedtaket.
I ulike sammenhenger har laget opplyst om en undersøkelse av Heggen: 10.9.2024 informerte John Arne Wendelbort (JAW) fellesrådet om datering av kirken. 23.9.2024 presenterte Eli Moen, prosjektet (Modum i vikingtid og middelalder) og om behovet for datering av Heggen kirke for Hovedutvalget for kultur. Kommunalsjef for kultur var til stede på presentasjonen. Vedtaket i fellesrådet 21.11.2023 som kultursjefen var blitt orientert om av kirkevergen ble ikke formidlet til Moen. 26.5.2026 ba John Arne Wendelborg om og fikk utlevert en nøkkel til kirken for å åpne for NIKU av kirkens vaktmester. Laget var i god tro og antok at dette ble det opplyst om på kirkekontoret.
Modum i vikingtid/middelalder: Jernbygda
Undersøkelse med georadar på Skretteberg, 4.5.2026
Her ble det gjort nytt gravfunn.
Bygdeposten var også her på besøk,
Metallsøkere på Prestegården, Snarum, 3.5.2026
Det ble gjort funn, en spenne fra folkevandringstiden, 400-tallet og en spenne fra vikingtid 800-tallet.
Bygdeposten var på besøk, se s. 6-7.
Metallsøkere på besøk på Disen 18.10.2025
Diesen var en sentral gård i vikingtida, men dessverre var ikke metallsøkerne i stand til å finne noe nytt. Grunnen er mye metaller i jorda som forstyrer metallsøkingen og gjør det umulig å skille ut gjenstander. Tidligere er det funnet en rangle (til å spenne fast last med) på gården.
Modum – vikinger og jern
De første arkeologiske undersøkelsene er ferdig for sesongen. Prosjektet har fått registrert kullgroper for produksjon av trekull til jernsmeltingen på store deler av Furumo-området. Neste sesongen, når vinteren er over, vil registreringen fortsette og særlig i den nordlige delen av bygda. Samtidig vil det bli tatt dateringsprøver for å se om vi får svar på spørsmålet om hvor lenge det foregikk jernproduksjon på de ulike stedene. I løpet av høstsesongen har vi også fått kjørt georadar ved og i nærheten av Heggen, datidens maktsenter. Utover vinteren vil registrerte signaler bli tolket, det er stor spenning knyttet til hva vi eventuelt finner, men det vil ta tid.
Om registrering av kullgroper, omtalt i denne artikkelen:
