Mulighetene for å gå på tur i Modum er mange, og kommunen har samlet en rekke forslag tilgjengelig på en egen nettside:
I det følgende har Arnt utarbeidet flere forslag til flotte utsiktspunkter og kulturminner.
Innhold
Topptur til Hovdekollen på Snarum
- Rokkesteinen
- Seteråsen: utsiktstårn og magnesittgruvene
Kulturminner etter Snarum koboltverk
Rundtur på Øya friluftsområde
Øya friluftsområde ligger nær Vikersund sentrum, og starter vis-à-vis innkjøringen til Vikersund Nærsenter.
Følg den brede stien langs strandkanten til broen som krysser den gamle møllekanalen.
På begge sider av kanalen er det sti som du kan følge til Mølleplassen ved nordenden av Bergsjø. Her sto engang ei mølle hvor maleren Christian Skredsvig tilbrakte mye av sin oppvekst, hans far var møller her.
Langs østsiden av Øya ligger Vikerfossen hvor det er et rikt fugleliv. Følger du denne stien langs østsiden tilbake, kan du se både sangsvaner og fossekall.
Den vakre blå isfuglen som er en sjeldenhet i Norge, er også blitt sett her. Ivrige naturfotografer fra fjern og nær treffer du ofte langs fossen, særlig når fjorden er islagt, og fuglene søker åpent vann. Tåke og frostrøyk fra fossen som legger seg som rim på skogen, skaper også idylliske fotomotiver
Topptur til Hovdekollen på Snarum
Ved Snarumsveien 500 m syd for Stryken bro er det parkering og merket tursti til Hovdekollen med gapahuken.
Det er også merket sti fra Svarttjern som er kortere og lettere å gå. Da må du kjøre nordover Korsbøenveien fra Stryken bro og ta av til venstre etter 700 m, og følge skogsbilvei (Verkensveien) til parkering ved Svarttjern.
På toppen av Hovdekollen finner du en stor gapahuk, bålpanne, utedo og veldig flott gammel furuskog med mange fotomotiver.
Utsikten over Snarumselva mot store deler av Modum med Holleia, Tyrifjorden og Finnemarka som bakgrunn er formidabel.
Setervadring Holleia
En rundtur mellom 3 gamle setervoller, med buer fra 1700- og 1800-tallet, hvor det var drift til omkring 1950.
På kartet er det merket med røde piler langs skogsbilvei fra Kløftefoss til Svartputten, hvor det er parkering. Herfra anbefales det å følge blåmerket sti til Bråtavollen.
På veggen i den gamle løa her, finner du oppslag med mange opplysninger om seterlivet og dramatiske hendelser fra dette og fra krigsåra, hvor det endte med at 2 russere og 4 nordmenn måtte bøte med livet etter kamp mot Gestapo. Et krigsminnesmerke er også slått opp på denne veggen.
Neste seter er Gunhusvollen som er ryddet for skog, slik at en kan se hvor stor vollen en gang var. Dette er for å ta vare på plantelivet på slåttemyra og vollen som er inngjerdet og blir slått hver sommer. Dermed overlever her en del arter som er truet av beitepress. Dette er en avtale mellom grunneiere, fylket og Bioforsk.
Videre er det blåmerket sti i sydenden av vollen til Hesjevollen (Hilsenvollen). Eller du kan følge traktorvei ned til bilveien, som går forbi Hesjevollen. Her er det flere gamle hus spredt over ganske stort område og den rødmalte gamle seterbua er vel den eneste seterbua i området som har 2 etasjer.
Fra Hesjevollen følger du blåmerket sti som er skiltet til Svartputt og Bråtavollen og kommer tilbake til parkeringsplassen.
Snarumsholleia – to turer:
1. Rokkesteinen
Her finner du en av Nordens største rokkesteiner.
Følg skilter og blåmerka sti ca 1 km fra Bjoretjernveien til den bevegelige kolossen som veier mellom 50 og 60 tonn. En raritet er også den 3 meter høge rogna som vokser oppå steinen.
Den gang spilljakt var lovlig ble denne steinen kalt Nattsteinen fordi at tiurjegere kunne overnatte tørt under denne selv om det var nedbør.
Langs stien finner du også en offerstein som seterfolket ofret på når de dro til setra.
2. Seteråsen: utsiktstårn og magnesittgruvene
Ta av fra Krøderveien ved Morud, og følg veien forbi det gamle Magnesittverket innover Dypingveien forbi Svartjern.
Du finner skilt og blåmerka sti til Utsiktstårnet på Toppen av Seteråsen.
Tårnet rager over trærne og det er panoramautsikt til Holleia, Finnemarka, Tyrifjorden og Krøderfjorden.
Fortsetter du å følge blåmerkingen, kommer du ned til Magnesittgruvene, Serpentinskjerp, og tjernet Dypingen.
Kulturminner etter Snarum koboltverk
Det er flere kulturminner etter Snarum koboltverk i et område som er ringet inn med gult på kartet som er avbildet. Innenfor denne ringen, nord for Korsbøen, finner en også murrester fra en bygdeborg fra folke-vandringstiden.
Koboltverket var i drift fra 1820-åra til 1848 og sysselsatte over 300 mann. Det var en mengde hus ved selve verket som lå i området der det nå ligger et sagbruk som ikke er i drift. En kommer hit ved å ta av fra Snarumsveien og følge Korsbøenveien ca. 500m nordover fra Stryken bro.
Her var det 3 pukkverk, kullhus, smie, smeltehus, flere lagerhus, teglovn, smelteovner, overstigerbolig med skolestue, pottemakerhus, bergmesterbolig, arbeiderboliger, materialhandlerbolig med butikk og stall. Nå er det bare rester av pukkverket ved bekken mellom veien og elva som er synlig.
En av Norges eldste skytebaner for de ansatte ved verket, hvor de skjøt med munnladningsgevær på blinker hogd inn i fjell lå et stykke opp i åsen ovenfor verket (se kart).
Her finner en blinker som ble hogd inn i en loddrett fjellvegg i 1820-åra som er godt synlig. Ved siden av disse er det også murrester fra anvisergrava etter en annen gammel skytebane hvor de brukte blinker av treverk.
Kjører en skogsbilveien som går inn like etter saga, er det ikke langt å gå langs merka sti til skyteskivene. Følger en skogsbilveien videre innover, kommer en til de store demningene ved begge Damtjerna, som skaffet vann til Knuseverkene.
Gruvene til Koboltverket på Døviken og Svendsbyklev er også merket av som kulturminner på kartet, men de største og mest severdige, er Svartfjellgruvene, hvor det også er flott utsikt.
Her finner en enorme steinfyllinger og ferdig skeidet pukk, som lå klar til å kjøres til pukkverket.
På gruvetråkka her har det vært to skeidehus, krutthus to kullhus, to arbeiderboliger og flere skur. De svære dagbruddene er sikret med høge gjerder.
