Dyreliv

                                                                                                             

Innhold

Skogens dyr

Beveren – Norges største gnager

Et rikt fugleliv

Tiurleik i Holleia

Elg i tåke

Modums natur med Tyrifjorden og de mange elvene med fossene og store skogområder byr på mange muligheter for fiske, jakt og friluftsliv. Men har også gitt kunstnere og fotografer motiver gjennom årene.

Elg i solnedgang

Modums geologi er også spennende for geologer og steinsamlere fra fjern og nær.  Disse oppsøker Modum på jakt etter mineraler og sjeldenheter, særlig i de vestre grunnfjellsområdene.  De mange gamle gruver, dagbrudd og skjerp etter kobolt magnesitt, nikkel, apatitt og kvarts blir hyppig utforsket.   

En av skogens skjønnheter speiler seg

  

Skogens dyr

Modum har tre store skogområder med rikt plante og dyreliv: Finnemarka i øst, Holleia i nord og Veståsene mot Sigdal. Alle de vanlige arter av dyr og fugler i østlandsområdet finnes her.

Elgen trekker fortsatt på Modum etter mange tusen år.
Elgen liker bukkeblad og vannliljer
Elgkalv
Kronhjort

Modum har tre store skogområder med rikt plante og dyreliv: Finnemarka i øst, Holleia i nord og Veståsene mot Sigdal. Alle de vanlige arter av dyr og fugler i østlandsområdet finnes her.

Rådyr

Gaupe

Riktig nok opptrer bjørn og ulv bare som streifdyr, likeledes hubro, lappugle og havørn.

Ulvetispe som krysset Holleia i 2001
Møte mellom ravn og rev.

Beveren – Norges største gnager

Beveren har etablert seg i mange elver i Modum, og familier finnes i Drammenselva, Snarumselva, Simoa og Bingselva.  

Nærbilde av beveren, Norges største gnager

Den er nattaktiv, så størst mulighet for å se denne store gnageren er i lange lyse sommerkvelder.

I lange lyse sommerkvelder er muligheten størst for å se beveren.

Det artige dyret har mange menneskelige egenskaper, for den feller trær, bygger demninger for å regulere vannstanden, og bygger hytter eller graver jordhuler. Begge har alltid inngangen under vann som beskyttelse mot rovdyr.

Trefelling er vinterjobb for beveren

Når den får et nytt ungekull ca. 1 juni, jager den ikke bort fjorårsungene, men lar dem være en del av familien til neste sommer.

Bare hodet er synlig når beveren svømmer.

Disse bildene er tatt ved Snarumselva, og en ser hvor store trær beveren er i stand til å felle.

Store dimensjoner på beverfelt osp.

Vanligvis gnager den bare 4 femdeler av stammen på så store trær, og lar vinden ordne resten, Men her har beveren levd farlig når den felte, for den ene ospa som hadde rot-diameter på 63 cm og råtten kjerne, har falt mens den gnagde.

Diameter på stubben er 63 cm.

Et rikt fugleliv

Mange naturfotografer kommer til Modum for å ta bilder av kongeørn, fiskeørn vandrefalk, lerkefalk og dvergfalk. I Vikerfossen trekker fossekall, sangsvaner, og hvis du har flaks den sjeldne isfuglen også skuelystne, særlig vinterstid, og mange av rovfuglene som står på rødlista hekker i skogområdene

Dvergfalk
Vandrefalk. Verden raskeste, topphastighet i stup er 390 km/t

Likevel er det nok tiurleikene i Holleia som har trukket flest fotografer utenfra.     

Tiurleik i Holleia                                                                             

Navnet «Hollleia» ble udødeliggjort som eventyrskog i 1846 av Asbjørnsen gjennom « En tiurleik på Holleia» i bokverket «Norske huldreeventyr og folkesagn». NRK fulgte opp dette i 1946 med radioprogrammet: «I Holleia for hundre år siden, og i dag». Dette ble hovedsakelig tatt opp i Holleia med kjente skuespillere, for å skape den rette stemningen. I nyere tid har jo NRKs naturredaksjon vist flere naturfilmer fra Hollleia, som direktesendt tiurleik via satellitt i 1996 og «Skoggangs mann» med «Trolltjern» og «Tiurleik i Holleia» i 2015 som de mest kjente.      

Direktesendt tiurleik fra Holleia via satelitt. Fra v Arne Nævra, Unni Thue og H. Kr. Alsvik
Tiurleik i Holleia

Ung vepsevåk
Furukorsnebb

Furukorsnebb hekker i februar fordi den forer ungene med frø fra harde, umodne furukongler.

Røy som blir paret av orrhane, en forholdsvis sjelden begivenhet
Kongeørn
Kongeørn
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er kongeorn-1024x684.jpg
Kongeørn
Reven ble ørnemat
Reven ble ørnemat

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er roy-og-kylling-1024x683.jpg
Røy og kylling
Dompapp
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Selve-villmarksfuglen-Storlom-hekker-i-Finnemarka-1024x678.jpg
Selve villmarksfuglen storlomen, hekker i Finnemarka
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Spettmeis-pa-Grankongler-002-1024x783.jpg
Spettmeis på grankongle
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er traner-1021x1024.jpg
Trane
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Fossekall-pa-vei-til-reiret-med-nebbet-fulltav-varfluelarver-1024x684.jpg
Fossekallen på vei til reiret med nebbet fullt av vårfluelarver.
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Kjenebiteren-veier-bare-50gram-men-har-et-tebbtrykk-pa-50-kilo-Her-forer-den-ungenf_-1024x681.jpg
Kjernebiteren veier bare 50 g, men har et nebbtrykk på 50 kg. Her forer han ungen.
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Lappugla-opptrer-i-Modum-enkelte-ar.jpg
Lappugla opptrer i Modum bare i enkelte år.
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Rangordning-ved-matfatet-Den-ene-orna-og-skjaera-venter-pa-tur-1024x684.jpg
Rangordning ved matfatet. Den ene ørna og skjæra må vente på tur.
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Honsehauk-i-solglott-002.jpg
Hønsehauk i solgløtt
Ikke mye unngår hønsehaukens skarpe blikk
Orrhøner i tørrfuru
Orreparring
Hønsehauk
Stillits
Gråspett hunn
Ravn