Innhold
Kulturminner langs Henåa i Holleia
Dyrbakk kraftstasjon, et kulturminne på Østmodum
Veiskilt
Arnt Berget
Norges første isenkramfabrikk
Friedrichsminde værk ved Steinsrudfossen i Bingselva i Modum
Stangjernhammeren ble bygd i 1785 av Franz Neuman for videreforedling av jernet fra Hassel jernverk.
Ved Friedrichsminde ble det produsert alt fra spiker, spisebestikk, strykejern til gårds- og skogsredskaper og arbeidsvogner for å nevne noe av en lang liste. Produktene var kjent for sin gode kvalitet, og særlig vakte spisebestikk med tre og beinskaft oppmerksomhet.
I en omtale i København i 1788 het det:
-‘Allehånde isenkramvarer af fin engelsk politur’, forferdiges nu paa Hr. Frantz Neumans isenkramfabrikk ved gaarden Stensrud, som er den første i sitt slag i Norge. Den begynder at faa god afsetning, helst af bordknive med ben- og træskafter, da arbeidet er godt og prisen billig’.
En gammel tegning av fabrikken viser at det var en demning av lafta steinkasser over elva med steinmurer på Modumsida. Ei oppgangssag på Eikersida fikk vann fra ei luke i dammen, mens to andre luker ga vann til mølle og vannhjul som drev slipemaskin, belgene til essa, og hammeren i isenkramfabrikken på Modumsida.
Friedrichsminde vakte oppmerksomhet fordi verket kunne utvinne jern av god kvalitet av slagg, som tidligere ikke var blitt sett på som verdifullt. Det representerte altså en nyvinning. Det er ikke kjent når produksjonen opphørte, antakelig var Friedrichsminde i drift i hvert fall til 1848, da det ble holdt en branntakst over verket. Noen murer og en del utstyr fra fabrikken finnes fremdeles ved Steinsrudfossene.
Kulturminner langs Henåa i Holleia
Henåa er grenseelva mellom Modum og Ringerike, og den viktigste og mest kjente elva i Holleia. Til tross for forholdsvis liten vannføring, frakta elva årlig mellom 5 og 10 tusen tylfter tømmer ut av Holleia. Det ble derfor bygd en rekke dammer og murer i vassdraget, fra Høgholleia til Tyrifjorden. Dammene samla store mengder vann til brøtningen, og mange steinmurer i yttersvingene forhindret tømmeret i å sette seg fast.
Tømmerrenne i Grønmyrfossen og flakk (sammensnekrede tømmerstokker) i Jonskollfossen var lagd i samme hensikt. Alt av treverk har råtnet bort, men dammer og murer står fremdeles som kulturminner og vitner om tømmerfløtingen i Henåa, som foregikk fra år 1500 til 1950.
De eldste dammene er nok over 500 år gamle, en omtale av sagmester Bjørn på Fjeld-sagen i 1528 bekrefter dette.
Fra 1688 er to Fjeldsager omtalt som såkalte privilegerte sagbruk (sager som hadde rett til å eksportere trelast), i likhet med Kongssagene. I 1872 kom et stort oppsving i brøtningen, da konsul Gram på Ask gods kjøpte opp store skogområder og bygde opp dammene innenfor Granavollen.
Størst aktivitet ble det nok etter at papirfabrikkene begynte å etablere seg i Drammensvassdraget. Men mest omtalt ble nok Brøtningen i Henåa i 1930-åra, etter Henåa-konflikten, etter sammenstøtene mellom streikende tømmerfløtere og streikebrytere. Da måtte politiet tilkalles for å roe gemyttene.
Dyrbakk kraftstasjon, et kulturminne på Østmodum
Denne vakre bygningen ble bygd i 1911. Hagbart Dedichen hadde i 1907 bygd ut Sponebekken, og fått i gang Vikersund Elektrisitetsverk som skaffet strøm til store deler av Søndre Modum.
Hans hensikt med bygging av Dyrbakk var derimot å skaffe elektrisk kraft til Ringerike Nikkelverk på andre siden av Tyrifjorden. For å korte avstanden til Nikkelverket, ble det bygd kraftlinje til Brekke, og sjøkabel (noe som neppe var vanlig på den tiden), og derfra til Tveit-tangen på andre siden, og kraftlinje videre til Nakkerud.
Driftsvannet til Dyrbakk kommer fra Breilivann, Kroktjern, Rokketjern, Plommetjern og «De utgravde tjerna», hvor det ble bygd flere flotte demninger. Vannet samles i Vesledammen, hvorfra det går i rørledning i en fallhøyde på 438 m ned til kraftstasjonen.
Disse rørene ble kjørt med hester oppover den bratte åsen som vi ser på det gamle bildet.
Året 1913 var nedbørfattig, noe som førte til tomme magasin oppe på åsen, og Dedichen mistet derfor strømleveransen til nikkelverket, noe som nok var en medvirkende årsak til at han gikk konkurs. Modum kommune opprettet eget elektrisitetsverk i 1913, og kjøpte Dyrbakk kraftstasjon med alle rettigheter i 1915. Den har siden i alle år etter levert elektrisk kraft til Modums befolkning.