Innhold
Sjeldenheter fra Modums skoger
Finnemarkas varierte berggrunn gir et mangfoldig planteliv med over 600arter, med sjeldenheter som gulveis og dragehode og ca 20 av Norges mest sjeldne orkideer, som rød skogfrue og mari-sko i kalkfuruområdene.
Blåbær finnes stort sett over hele marka og det er bra med molte på de skrinne myrene i de høyereliggende områder og i furuskogområdene er det bra med tyttebær. Det samme kan sies om Veståsene og Holleia. Folk fra Østfold, Vestfold og Akershus valfarta til Holleia for å plukke tyttebær fra mellomkrigsåra og fram til 1960åra. Det ble satt opp ekstratog fra Drammen til Krødern som var fulle av bærplukkere. I krigsåra var trafikken så stor at første lovlige plukkedag ble satt til 28. august, og det ble oppretta «tyttebærpoliti» som skulle sørge for at reglene ble fulgt.
Forekomsten av hvit tyttebær som har i vokst på samme sted i hundre år, er den eneste i landet som kan kalles en bestand ifølge professor Finn Wschman, Norges fremste botanikker. Han besøkte Holleia flere ganger for å se hvit tyttebær, mogop og andre planter som vanligvis bare finnes fjellområder ,og ikke minst myggblom og andre sjeldne orkideer i myrene.
Sjeldenheter fra Modums skoger
Orkideen Rød skogfrue er betegnet som en av Norges mest spektakulære orkideer, og en av de mest sjeldne. Den er nå kjent i kun tjue lokaliteter i det søndre Østlandet. Plantene blir mellom tjue og femti centimeter høye og har flere mørkegrønne blader, inntil ti centimeter lange og to centimeter breie. Plantene har en håndfull store blomster som har seks rosa, spisse blomsterblader.
Rød skogfrue har en interessant pollineringsstrategi ved at denne nektarløse orkidéen etteraper blomsterfargen til fagerklokke, og dermed narrer pollinatorer som søker etter fagerklokke til å pollinere skogfrue i stedet.
For 2022 har Norsk Botanisk forening søkt om støtte fra Statsforvalteren i Oslo og Viken for å følge opp Rød skogfrue, som er truet art. Oppfølgingen vil innebære skjøtsel og overvåking. (bygdeposten.no 1.5.2022)
Nordlig aniskjuke, en type poresopp, er i Europa bare funnet i Skandinavia og er knyttet til de østlige barskogene. Den vokser på gamle, helst levende seljekaller og har, som navnet sier, en sterk, lakrisduft slik at en ofte lukter den, før en får øye på den. Den er hvit og har ofte en mørk topp, og står på norsk rødliste i kategori sårbar, og regnes for å være i tilbakegang. De fleste registreringer er gjort i Buskerud og Oppland.
Huldrestry er en skjegg-lav i kategori sterkt truet på norsk rødliste og er utryddet i Finland og hele Europa syd for Skandinavia og vest for Ural. De fleste funn i Modum er i gammel fuktig granskog nært fossefall og i områder som har mye tåke. Skjegg-lavet kan ha opp til 2m lange remser og henger fra lavere greiner på grantrærne. De ligner glitter på juletrær.
BUKKEBLAD OG MYRHATT
Dette er to sump- og vannplanter en ofte finner sammen i grensen mellom myr og vann ved mange tjern i Modum. Begge er medisinplanter som er blitt brukt i folkemedisinen helt fra 1600tallet her i Norge. Bukkeblad ved fordøyelsesbesvær, tarmsykdommer, skjørbuk og som blodrensende middel, ved at bladene ble tørket og blandet i te. Produkter hvor råstoffer fra planten inngår, er fremdeles på markedet i noen mellom-europeiske land.
Før poteter kom på markedet var den en av befolkningens viktigste kilder til spiselige røtter. I uår ble røttene tørket og malt til mel som de blandet med annet brød-mel for å drøye dette. Elg og rein er veldig glad i bukkebladrøttene. Av myrhattens rotstokk ble det lagd avkok som var betennelsesdempende og smertestillende, brukt ved tarmbetennelse, nyrebetennelse, bronkitt, tuberkulose og sårbehandling både innvortes og utvortes. Jordstengelen ble også brukt til å farge ull rød. Bladene ble også brukt til te.
